den romerske republikk

Get Started. It's Free
or sign up with your email address
Rocket clouds
den romerske republikk by Mind Map: den romerske republikk

1. stenderkampene

1.1. pleibeierne: ønsket politiske retigheter og innflyttelse

1.1.1. truet med å forlate hvis de ikke fikk gjennom kravene sine

1.1.2. utgjorde mesteparten av romerske befolknigen

1.1.3. fikk gjennom kravene sin til slutt

1.2. patriserne: ønsket ha det for seg selv

2. oligarki

2.1. viktigst: senatet

2.1.1. råd med representanter for de rikeste familiene

2.1.2. drøftet og avgjorde de fleste viktige saker selv om det ikke hadde formell beslutningsmyndighet

2.1.3. deres egentlige oppgave var å gi råd til folkeforsamlingen og embetsmennene

2.1.3.1. holdt alltid øye med folkeforsamlingen for personer som true deres makt og posisjoner

2.2. folkeforsamligen

2.2.1. tok avgjørelsen om krig og fred

2.2.2. valgte embetsmenn

2.2.3. vedtok eller forkastet lover

2.2.4. borgerne stemte i grupper, der de rikeste utgjorde de fleste stemmegrupper og hadde mest innflytelse

2.2.5. må være over 18år

2.2.6. tok som regle bare stilling til saker senatet hadde godkjent

2.2.7. møttes ulike steder i roma

2.2.7.1. ble vanskelig å opprettholde når det ekspanderte, forsvant i keisertiden

2.3. embete

2.3.1. høyeste stilling: konsul (2)

2.3.1.1. den ene kunne oppheve vedtak vedtatt av den andre

2.3.1.2. kunne føre tropper til krig

2.3.2. ediler

2.3.2.1. ansvaret for offentlige arrangement

2.3.3. folketribuner

2.3.3.1. kunne fremme forslag på vegne av folket for senatet og folkeforsamligen

2.3.3.2. kunne stanse vedtak som skadet folks interesse

3. borgerrett

3.1. alle frie menn hadde borgerrett

3.2. kvinner (ikke)

3.2.1. kunne bevege seg fritt og være tilstede på offentlige areaner

3.2.2. kunne kreve skilsmisse

3.2.3. ærefullt å være prestinne for gudinnen vesta (vestalinner)

3.2.3.1. måte være jomfru, hvis ikke kunne de bli levende begravd

3.3. Slaver (ikke)

3.3.1. svært utbredt bruk

3.3.2. krigsfanger

3.3.3. tjenere, bygningsarbeider, jordbruksarbeidere, kunne også ha administrative oppgaver

4. borgeridealet

4.1. å lykkes militært, seier i krig sikret ære, berømmelse og inntekter

4.2. patron-klient-systemet

4.2.1. patron: ga andre mat og/eller beskyttelse til en klient, som dermed skyldte han en tjeneste

4.2.2. en måte for de rikeste til å kjøpe seg stemmer i jakten på makt og posisjoner

4.2.3. forklarer hvordan en fåtallig elite kunne dominere styret

5. samfunn og kultur

5.1. sterkere tilhørighet til familie enn stat

5.2. alle utenfor romersk kultur ble kalt barbarer

5.3. fascinert av gresk kultur

5.3.1. over tok grekerens gude verden, og satte nye navn på gudene

5.4. romerretten

5.4.1. loven lik for alle

5.4.2. avgjørelsen skulle bygge på tidligere dommer

5.4.3. privatrett

5.4.4. strafferett

5.5. god infrastruktur

6. bystat til imperium

6.1. 400 f.kr: stadig i konflikt med andre folkegrupper, ofte seirende. fikk mye større territorie

6.2. 200 f.kr: fikk kontroll over den italienske halvøya og ekspanderte videre langs middelhavet

6.3. gode krigere

6.3.1. godt utrustet

6.3.2. høy disiplin

6.3.3. lojalitetsed: hard straff for en selv og andre hvis en sviktet i slagmarken

6.3.4. fikk en del av krigsbyttet

6.4. politiske taktikere- gode taktikere

6.5. God strategisk og økonomisk beliggenhet, mellom etruskerne i nord og greske kolonister i sør: handelsknutepunkt: jern fra etruskerne, salt fra latinerne

6.6. Statens ryggrad: jordbruket og den vernepliktige bondesoldat

6.7. Romerne: blandingsfolk av etruskere, latinere og folkeslag fra fjella i øst med latin som fellesspråk

7. fra republikk til keiserdømme

7.1. ca. 100 f.kr borgerkrig

7.1.1. tiberium og gaius Gracchus, prøvde å gjennomføre jordreformer som skulle komme både roma og innbyggerne til gode, ble drept.

7.1.1.1. ble fulgt av urolige tider

7.1.1.2. soldatene ble nærmer knyttet til hærførerne en staten

7.2. Cæsar 100-44 f.kr statskupp

7.2.1. maktkamp, romeriket ble delt i to mellom Oktavian og Markus Antonius

7.2.1.1. de kom i konflikt og antonius døde, pga kjærlighets forhold til kleopatra

7.2.1.2. oktavian kom til makten over hele romerriket og startet keiserdømmet

8. ekspansjon, stagnasjon og splittelse

8.1. rundt år 300 var det nærmere 2000 bystater i forskjellige provinser

8.1.1. leder for provinsene stattholder, utvalgt av senatet

8.2. bra postvesen

8.3. 200-tallet måte i økende grad forsvare grensene sine mot germanske stammer

8.3.1. førte til soldatene opphøyde lederne sine til keisere over områder og opptrådte uavhengig. kom ofte i konflikt med hverandre

8.3.2. den indre uroen føret til stagnasjon, tilbakegang i jordbruk, handel, byliv.

8.4. slutten av 200-tallet keiser diokletian prøvde å styrke styringsapparatet. ved å utnevne en medkeiser, og 2 underkeisere

8.4.1. førte til ny maktkamp og mye kamp

8.4.2. ble tilslutt delt inn i vest og øst romerriket

9. vestrikets undergang

9.1. når de stadig erobret kunne de finansiere hæren og det enorme forbruket med ressurser fra erobrede områder

9.1.1. når erobring stoppet opp måte alle ressurser finansieres innad i riket

9.2. Rundt 400 e. Kr.: invasjon av germanske folk som ble presset sørover av hunerne

9.3. Befolkningen rømte byen

9.3.1. mangel på mat

9.4. 476 e. Kr.: Den siste keiseren ble avsatt

9.5. urettferdig fordeling av jord

9.6. pest

10. Østromerriket - Bysants

10.1. Skatteinntektene brukt til å styrke hær og embetsverk

10.2. Landet delt inn i militærdistrikt hvor selveiende bønder betalte skatt og hadde hærplikt

10.3. Keiseren beskyttet bøndene mot godseierne

10.4. Gresk – ortodoks tro spredd til bulgarer, serber og russere

10.5. Muslimene inntok Konstantinopel i 1454

11. Romerrikets sammenbrudd – ulike forklaringer

11.1. Presset på grensene: germanere i nord, persere i øst

11.2. Utgiftene måtte nå finansieres innenfor riket: borgerne måtte betale tributt

11.3. Tilgangen på slaver forsvant

11.4. Pestbølge førte til økt skattetrykk

11.5. Borgerkrig: soldatkeisere plyndret bystatene

11.6. Sølvmyntene ble utblandet: inflasjon

11.7. Bybefolkningen rømte på landet og ble livegne bønder

12. Kristendommen: fra sekt til statsreligion

12.1. Romerne så først på kristne som en jødisk sekt

12.2. Paulus, den første kristne misjonær, var romer

12.3. De kristne nektet å dyrke keiseren

12.4. Kristendommen var åpen for alle

12.5. Kristendommen var ikke entydig monoteistisk (jomfru Maria – kulten, helgener)

12.6. Konstantin: kirkemøte i Nikea i 325 for å forene ulike kristne retninger. De kristne godtok keiseren som overhode

12.7. 392: Kristendommen statsreligion